Perfect Prescription : Sonically Speaking

The Spyrals

2012-02-02T08:38:00.000+01:00

Garage/psych trio fra San Fransisco
The Spyrals Sunflower Microphone

...if 60s inspired rock/psychedelic with a twist of surfin' blues is your thing...

Vinyl single from The Spyrals debut album coming January 2012. Edition of 100 clear yellow vinyl and 200 black vinyl.
Includes immediate download of 2-track album in your choice of MP3 320, FLAC, or just about any other format you could possibly desire.

Buy Now $6 USD

A Place To Bury Strangers

2012-02-02T08:29:00.001+01:00

Onwards To The Wall EP (Dead Oceans)
A Place to Bury Strangers Dead Oceans

release 7 feb

The Lost Rivers

2012-02-02T08:28:00.005+01:00

Northern Star Records: 'Noise infused three-piece The Lost Rivers hail from the south west German state of Baden-Württemberg yet sound as if they might have been conceived in the outer reaches of hell. Surefire challengers to A Place To Bury Strangers’ crown as kings (and queen) of sonic annihilation. Be sure to have those earplugs at the ready. Having firmly established themselves as one the most exciting rock ‘n’ roll bands on the planet, The Lost Rivers now deliver their debut album ‘Sin and Lostness.’

Drowned In Sound:

"While comparisons with … earlier incumbents of such wares like Spacemen 3, Loop and The Brian Jonestown Massacre are inevitable, there’s an immeasurably distinct edge to The Lost Rivers make up that sets them apart from most of their peers both past and present."

Pre-order now. Release 26/03/2012

Wooden Shjips - Remixes 12"

2012-02-02T08:28:00.000+01:00

01. Crossing Remix (Andrew Weatherall)

02. Wiking Stew (aka Red Krayola-ing) (Sonic Boom)

03. Ursus Maritimus (Last Bear’s Lament) (Kandodo w/ Ripley Johnson)

Wooden Shjips Thrill Jockey
Release: February 21

Spiritualized

2012-02-02T08:27:00.001+01:00

Sweet
Heart
Sweet
Light

"When you make a record, it has to be the single most important thing in your world.
This time around, I wanted to do something that encompassed all I love in rock ‘n’ roll music. It’s got everything from Brötzmann and Berry right through to Dennis and Brian Wilson. I’m obsessed with music and the way you put it together and I don’t believe there are any rules.”

So says J. Spaceman/Spiritualized, commenting on the recording of his new album, “Sweet Heart Sweet Light,” which is due for release on Double Six March 19th

Austin Psych Fest 2012

2012-01-18T09:16:00.001+01:00

Brian Jonestown Massacre
The Black Angels
The Black Lips
Olivia Tremor Control
Dead Meadow
Wooden Shjips
Bombino
Woods
The Telescopes
Pink Mountaintops
Dissapears
Sun Araw
Peaking Lights
Prince Rama
Psychic Ills
Pure X
Indian Jewelry
Sleep Over
Lotus Plaza
Moon Duo
Quilt
The Intelligence
Amen Dunes
Ringo Deathstarr
Headdress
Spindrift
Night Beats
Acid Baby Jesus
The UFO Club
Allah Las
Federale
Quest for Fire
High Wolf
Christian Bland and The Revelators
Cosmonauts
MMOSS
Smoke and Feathers
Orange Revival
A Band In Heaven
The Cush

+ over 20 more bands to be announced in March!!!

austinpsychfest.com

Psychic Dancehall

2012-01-18T09:15:00.003+01:00

Psychic Dancehall er et samarbeid mellom Charles Rowell fra Crocodiles og Hollie Cook fra The Slits 2.0

Art Fag Recordings
Solid gold

The Young Sinclairs

2012-01-18T09:15:00.001+01:00

The Young Sinclairs: Ceto's Return
...'60s-influenced group who've sworn allegiance to the jangly sound of classic folk-rock ...
<p>&amp;amp;amp;lt;p&amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;p&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;/p&amp;amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;lt;/p&amp;amp;amp;gt;</p> Download Ceto's Return

Disappears

2012-01-18T09:14:00.005+01:00

1 mars kommer den nye skiva til Disappears ut på Kranky, den har fått tittelen "Pre Language". Dette er det første materialet som kommer ut med Steve Shelly bak trommene. Albumet er spilt inn i Echo Canyon West Studio. På sporet "Replicate" kjører de på i sin kjente monotone kraut/psych stil.

Phantom Payn Days

2012-01-18T09:14:00.003+01:00

Phantom Payn Days - S/t (De Stijl Records '10)
velvet kraut fra Juergen Gleue, Ex-39 Clocks

Holy Wave

2012-01-18T09:14:00.001+01:00

Stream den nye skiva til Holy Wave

"Holy Wave is a 4 piece from Austin,TX. They play a mesmerizing style of drone-y neo-psychedelia that while challenging at times is mostly pure otherworldly gold. Sonically they may owe a bit to Spacemen 3 and Galaxie 500 , but Holy Wave remains charming with vague familiarity, honest in their presentation, and infectious enough in their down tempo take to warrant our attention."
Nate - tapebombs.com

Holy Wave - Sonicbirds.com

Chains of Love

2012-01-18T09:13:00.005+01:00

60's soul/girl group/Phil Spector-ish/garage rock from Vancouver, single out now, ep coming soon in 2012 (Dine Alone) chainsoflove.bandcamp.com

Friends - Let’s Get Together Again

2012-01-18T09:13:00.003+01:00

Mer japansk fuzzy surf-pop
stream : secondroyal.com
Les mer..mer...

Teen Runnings

2012-01-18T09:13:00.001+01:00

teenrunnings.bandcamp Japanese fuzzy surf-pop

2011::::::::::::::::::::::

2012-01-18T09:12:00.001+01:00

- Psychic Ills - Hazed Dream
- Moon Duo - Mazes
- Crystal Stilts - Radiant Door EP
- Föllakzoid - Föllakzoid EP
- The Men - Leave Home
- Amen Dunes - Through Donkey Jaw
- Religious Knives - Smokescreen
- The Holydrug Couple - Ancient Land EP

- Night Beats - H-Bomb EP, Self-titled
- The Paperhead -S/t
- Mikal Cronin - S/t
- The Paperhead - Focus In On... The Looking Glass
- The Limiñanas- S/t

- The People's Temple - Sons of Stone (HoZac)
- The UFO Club/Night Beats - Split 10" (Reverberation Appreciation Society)
- Dirty Beaches - Badlands (Zoo)
- Allah-Las - Catamaran 7" (Pres Records)
- Watch Out! - Flashbacker (Blow Your Mind Records)
- Shapes Have Fangs - Dinner In The Dark (Reverberation Appreciation Society)
- Atlas Sound - Parallax (4AD)
- Ty Segall - Goodbye Bread (Drag City)
- Purling Hiss – Lounge Lizard (Mexican Summer)
- The Black Lips - Arabia Mountain (Vice)
- Blues Control and Laraaji - FRKWYS Vol. 8(RVNG Intl.)
- Crystal Stilts - In Love With Oblivion (Slumberland / Fortuna Pop!)
- Thee Oh Sees - Carrion Crawler/The Dream (In the Red)
- MMOSS - i (Burger Records)
- Sun Araw - Ancient Romans (Sun Ark Records)
- Dead Skeletons - Dead Magick (A Records)
- Cosmonauts - S/t (Permanent Records)
- Sic Alps - Napa Asylum (Drag City )
- Lumerians - Transmalinnia (Knitting Factory Records)
- TRMRS – Sea Things (Dead Beat/Resurrection(2010?))
- Tim Hecker - Ravedeath, 1972 (Kranky)
- Le Corbeau - Moth on the Headlight Fysisk Format
- The Caretaker - An Empty Bliss Beyond This World (History Always Favours the Winners)
- Oneohtrix Point Never – Replica (Mexican Summer)
- Disappears - Guider (Kranky)
- Psychedelic Horseshit – Laced (Fat Cat)
- Unknown Mortal Orchestra – s/t (Fat Possum)
- Peaking Lights - 936 (Not Not Fun)
- Hookworms - s/t 12" (Faux Discx/Gringo Records)
- The Soft Moon - S/t (Captured Tracks)

Hookworms

2011-12-07T12:43:00.001+01:00

psychedelic garage rock, Leeds
hookworms.bandcamp
soundcloud/hookworms

Allah-Las

2011-12-07T12:39:00.001+01:00

Allah-Las.bandcamp

Psychic Ills

2011-11-24T11:10:00.000+01:00

Psychic Ills - Hazed Dream
(Sacred Bones Records)
Stream:

Mikal Cronin

2011-11-24T11:09:00.001+01:00

Trouble in Mind Records mikalcronin.bandcamp.com

Crystal Stilts

2011-11-24T11:08:00.001+01:00

A.V. CLUB: Next week, Brooklyn-based psych-rockers Crystal Stilts will release a new EP, Radiant Door. It's the band's second release of 2011, following up the jangly, drone-y full-length In Love With Oblivion.
stream-crystal-stilts-new-ep-radiant-door

Watch Out!

2011-10-12T09:52:00.000+02:00

Watch Out! - Flashbacker (Blow Your Mind Records)
Enda et album som bekrefter det enorme potensialet som finnes i den psykedelisk scenen i Chile.
Bandet er ledet av billedkunstner Martín Kaulen

Psychic Ills - Hazed Dream

2011-10-12T09:51:00.000+02:00

Den eminente New York labelen Sacred Bones Records slipper et nytt album av Psychic Ills 18. oktober. Etter hva denne smakebiten gir oss, høres det ut som det mest tilgjengelig bandet noensinne har gjort
Her kan du høre låta 'Mind Daze' i sin helhet: soundcloud.com/sacredbones

Wooden Shjips

2011-08-30T09:42:00.000+02:00

Wooden Shjips - West [Thrill Jockey 2011]

Psychedelic Schafferson Jetplane

2011-08-17T08:02:00.001+02:00

Supersløy, groovy instrumentell psychedelia fra Chile
myspace.com/schaffersonjetplane

Download

Laurels - Mesozoic

2011-08-17T08:01:00.000+02:00

The Laurels
"Formed in Sydney's inner-west in 2006, The Laurels share a range of visions and influences extending from sonic pioneers The Velvet Underground to the pure shoegaze bliss of My Bloody Valentine, the inner city filth of Australian legends The Saints and the trance-like psychedelia of Spacemen 3, all the way back to the lush pop harmonies of The Beatles."

Religious Knives

2011-08-03T13:57:00.001+02:00

"New album from the New York dark psych masters. Continuing the vein of previous albums, Smokescreen carries on with the smokey, organ-rich Velvet Underground worship with cymbal-heavy drumming. "Big Police" is the standout track, featuring some of the heaviest rhythm I've heard in a long time."

Kjøp LP'n fra Sacred Bones Records

Night Beats

2011-08-03T13:55:00.002+02:00

The Night Beats endelig ute debutalbumet sitt!

På Trouble in Mind Records

July

2011-08-03T13:55:00.001+02:00

July were a psychedelic rock band from Ealing, London that were professionally active between 1968 and 1969. The band's music was a blend of psychedelic rock and pop, marked by lush harmonies, acoustic guitars, keyboards, and intricate lead guitar work.

MMOSS

2011-08-03T13:54:00.002+02:00

"i" (Burger Records, 2011)
Fantastically psychedelic and retrofitted with tambourines, flutes, and what sounds like a mellotron, MMOSS don’t just sound like a band rehashing bygone days of 60s experimentalism and open-minded, open-spectrum grooves...(iguessimfloating)
Stream and buy: mmoss.bandcamp.com

Dead Skeletons

2011-08-03T13:54:00.001+02:00

Stream: apolloaudio.com/Dead-Skeletons

The Paperhead

2011-08-03T13:53:00.000+02:00

Focus In On... The Looking Glass LP

"...reissue of psych-wunderkinds The Paperhead's debut cassette! Before they dosed the world with their vinyl debut earlier this year, these three teenage journeymen were known as The Looking Glass, & honed their chops playing extended jam-sessions at house parties & shows in their hometown Nashville scene. Originally released as a limited cassette by Infinity Cat, this recording is a "further-out" trip - a bit more experimental & free than their s/t debut, but no-less engaging." - Trouble In Mind Records

The People's Temple - Sons of Stone

2011-06-17T09:20:00.000+02:00

The People's Temple
Sounds Like: 60's psych-punk
Influences: Love, Brian Jonestown Massacre, Spacemen 3, 13th Floor Elevator, Early Stones, The Electric Prunes, and Link Wray
Record Label: HoZac, MnH, and Certified PR

Jim Jones / Peoples Temple

Night Beats / The UFO Club

2011-06-14T21:31:00.002+02:00

Når The Reverberation Appreciation Society kommer med sin tredje utgivelse er det en virkelig godbit, det er mer fra favorittene The Night Beats. Det er en split 10" med The UFO Club, som er et samarbeid mellom Lee Blackwell fra nevnte Night Beats og Christian Bland fra The Black Angels. God kombo! Her kombinerer de skranglete 50-talls pop og 60s psychedelia på sin usedvanlig smakefulle måte. Lyden varierer ganske mye fra spor til spor, men lo-fi sounden har de alle. Noen ganger så obskur at den høres ut som om det er tatt opp på noen gamle slitte lydbånd, som på “A Night With Nefertiti”, og låtene kler det svært godt. Blackwell's snerrete og ubercoole nasale vokal blandet med den autentiske sounden og guttas rift-teft gjør at denne 10" går på repeat. Dog kun digitalt enn så lenge da vinylene ikke ble sendt fra USA før forrige uke. Dessverre uten den fete versjonen de gjør av The Ronettes klassikeren "Be My Baby", da det skedde noe galt i pressingen av vinylen.

Uansett, den har begrenset opplag 500 på 140g vinyl, designet (sammen med Rob Fitzpatrick), signert og nummerert av Bland og Blackwell. Løp og kjøp, killer rock n roll!

Night Beats kommer med sin første full-lengder etter planen i slutten av juni på eminente Trouble In Mind Records.

Austin Psych Fest 4 - Del 2

2011-05-18T21:41:00.009+02:00

Noen timer med søvn, så var det på’n igjen. Festivalplakaten lovet første band klokka 14.00, siste band klokka 02.00 – altså mange deilige timer med musikk.

Dagens meny: Ghost Box Orchestra, Woodsman, Shine Brothers, Beaches, Black Ryder, Sleepy Sun, Fresh and Onlys, Crocodiles, Prefuse 73, Black Moth Super Rainbow, Spectrum, Holy Wave, Weird Owl, Vacant Lots, Cloudland Canyon, Pontiak, White Hills, Lumerians, Young Prisms, Indian Jewelry, Soft Moon, Lower Heaven, Bass Drum of Death, The Meek.

White Hills
Hvordan kan man ikke digge et band hvor bassisten kaller seg Ego Sensation og spiller på en bass av plexiglass? Jeg har ikke sett dem live før, og var ikke forberedt på hva jeg fikk servert i det hele tatt.

Gitarist/vokalist og grunnlegger Dave W entret scenen i sorte paljettbelagte bukser, paisleymønstret skjorte og kraftig øyesminke og ba publikum forestille seg at de hadde tatt littegrann “brown acid.” Ego Sensation i helrødt, lårkort og tettsittende i tillegg til en kort kappe besatt med små speil.

White Hills er fra New York, har en brokete rekke av utgivelser på forskjellige labeler og spiller spacerock. Blytung, hypnotisk, psykedeliarock, gjerne med låter uten vokal som varer og varer og varer….

Her er en liten videosnutt fra kanonkonserten:

Andre utgivelse på Thrill Jockey, H-P1 kommer 21. juni!

Sleepy Sun
Ryktene sa at Sleepy Sun fra California er et bra liveband, og de skuffet ikke! Nei, de har ikke funnet på noe nytt. De bare låter jævelig fett. Tung, seig ørkenblues-stoner-psych-rock. Skikkelig groovy greier! De har gitt ut to skiver på ATP Recordings, Embrace (2009) og Fever (2010).

Selv om medvokalist Rachel Fannan forlot gruppa kort tid etter ATP I New York i fjor (“It was not only to pursue my solo career that I left but more a reaction to the way I was being treated as an artist within Sleepy Sun.”) klarer Bret Constantino for det meste å fylle vokalen alene. Han har frontfigurfaktene inne, for å si det sånn.

Indian Jewelry
Jeg gledet meg veldig til å se Indian Jewelry, har vært helt hekta på andreskiva Free Gold! i månedsvis. De spilte, som mange av de andre bandene jeg ville se denne dagen, på den minste scenen.

Jeg ville så gjerne at de skulle være fantastiske. Og så var de ikke det… Ikke at de var direkte dårlige, men det føltes veldig uforløst. Min teori er at de hadde en dårlig dag. De var bare ikke helt ”på”. De hadde tekniske utfordringer før start, de begynte etter oppsatt spilletid og spilte under en halvtime, de virket litt sure & grinete. I starten av noen av låtene holdt de ikke beaten i det hele tatt.

For det meste spilte de låter fra Invasive Exotics og sisteskiva Totaled. Da låta Temporary Famine Ship fra Free Gold! kom lød et spontant jubelbrus fra publikum, men det tok aldri av. Og da det brått var over hørte jeg flere frustrerte publikummere rundt meg klage høylytt. Både før og etter konserten var folk tilknyttet bandet totalt fraværende fra bordene der du kunne kjøpe merchandise. Bortsett fra én sort og én hvit t-skjorte som lå forlatt på bordet var det ingen folk eller andre bandeffekter å se hele kvelden….

Soft Moon
The Soft Moon passer ikke utendørs på en solfylt dag! Men om kvelden på en liten scene inne i Seaholm Power Plant med volumet skrudd opp til 11 fungerte de utmerket. Soft Moon er langt fra mykt, det er post punk, goth, Joy Division-esque, new wave, støy. Det visuelle er en viktig del av liveopptredenene. Totalopplevelsen tar deg til et hypnotisk, mørkt, klaustrofobisk, industrielt ødeland, det er skremmende og altoppslukende, men du vil ikke dra derfra for alt i verden.

The Soft Moon er prosjektet til Luis Vasquez (vokal, gitar, synth). Han skrev den selvtitulerte debutskiva, som kom ut på Captured Tracks i fjor ,alene. Han har etter hvert fått med seg Justin Anastasi (bass) og Damon Way (synt, trommemaskin). I tillegg tar Ron Robinson seg av den nevnte visuelle biten.

Spectrum
Spectrum (Peter Kember a.k.a. Sonic Boom fra Spacemen 3) spilte på Subscene i Oslo i oktober i fjor. Jeg fikk ikke med meg den konserten, men Psych Fest gav en ny mulighet. De var siste band ut klokka halv ett om natta på den store scenen. Peter på scenen er i seg selv en øyemagnet. Ja, han hadde med seg band, men det var bare han du så. Det var verken første eller siste gang under APF, men jeg hadde en ubendelig lyst til å legge meg ned å flyte av gårde. Spectrum startet rolig, blant annet med Over & Over, såpass lavmelt at det var et problem at lyden fra den lille scenen kunne hørtes når du stod foran den store.

Kember bruker, som tidligere omtalt her på bloggen, nebelwerfer strains, et ”orgel” som skal ha blitt brukt av tyskerne for å skape et enormt kaos under flyangrep. Jeg kan bare sette ord på hva jeg så: Peter stod med gitaren og en synth foran seg og det som så ut til å være en annen til høyre. Hver låt startet gjerne med at han tapet fast tangenter på synthen, spilte på gitaren og når han ikke brukte den ”spilte” han ved å løfte/senke/vibrere hånda over nebelwerfer strains. Helt hypnotisk! Hvis du skulle være i tvil: War sucks!

Her er et klipp fra låta Che, han spiller ikke på nebelwerfer strains her, men det er den saken med antenna!

The Meek
Siden jeg dro helt til Austin for en festival var jeg fast bestemt på å få med meg ALT, eller så mye som mulig, tatt i betraktning at det er vanskelig å stå foran to scener samtidig. Uansett hvem de hadde satt opp kl. 02.00 på lørdagsnatta hadde jeg villet se dem. Men at det var The Meek var veldig passende. Jeg mistenker at bandet ba om det selv. De er litt sånn hemmelige av seg. Selvsagt spilte de på den lille scenen, og som siste og eneste band såpass sent på natta hadde størstedelen av publikum fått nok og dratt.

The Meek er fra L.A. og har kun gitt ut én ep (på cd) som de har spilt inn i eget hjemmestudio. Bandet består av Jeff Lee: vokal, gitar, Amy Lee: vokal, bass synth, Aly Leif: synth, tamburin, Gregg Foreman (The Delta 72, Cat Power), gitar.

De omtales som ”the creative brainchild and musical vehicle of conceptual artist Amy Lee, fronted by husband and sonic vanguard Jeff Lee.” Musikalske paralleller dras gjerne til Velvet Underground, My Bloody Valentine, Brian Jonestown Massacre, Joy Division, The Jesus and Mary Chain. Selv mener de at de ikke er shoegazer: " but our songs are very simple two minute songs… though they take you places, maybe a little deeper. Like the Nouvelle Vague, it's just trying to look at things in a different way... we don't make musical choices, we simplify it all down to its art, shapes and images. It's music like it could be something else, It's a vibe, or an abstract painting, an emotional gesture."

Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om hvem de slekter på musikalsk, musikk snakker for seg selv. Jeg visste, den gangen da jeg hørte den første låta, at The Meek traff meg hjemme. Jeg var veldig klar for å se dem live.

Da jeg så Christian Bland stå på huk på scenen og stemte gitar så ble jeg ikke så veldig overrasket over dét. Han var allestedsnærværende på festivalen, spilte selv, spilte med andre, snakket med alle, stod ute blant publikum og hørte på band spille, hjalp til der det trengtes.

Ok, jeg begynte kanskje å bli litt sliten. Og ja, jeg var ikke helt edru. Jeg tenkte bare at hey, han hjelper vel til så alt blir klart og bandet kan begynne å spille. Det begynte å bli sent, og de lå etter tidsskjema. Men Christian skulle selvfølgelig spille med dem….

Jeg synes det er vanskelig å sette ord på musikk, akkurat hva det er som gjør at det funker for meg (dog: hvordan gitarene låter essensielt). Musikk treffer utenfor ord og forklaringer. The Meek er ikke ”avansert”, det er enkle sangstrukturer, trommemaskinen bidrar til et mekanisk/industrielt lydbilde, de spiller jækla høyt, det låter mørkt, møkkete, forvridd, det er fuzz, feedback & reverb, hypnotisk, primitivt, mollstemt. Og så ser de jækla bra ut!

Ja, konserten var knallbra! De nesten førtifem minuttene de spilte gikk alt for fort. Vi som var igjen i kraftstasjonen danset, fløt avsted og ville ikke komme ned igjen. Da det hele var over var jeg bare nødt til å gjøre noe jeg ikke pleier, så jeg gikk frem og spurte Amy Lee pent om setlista….

Sister Ann

Austin Psych Fest 4 – Del 1

2011-05-16T10:32:00.019+02:00

Hadde noen fortalt meg for ett år siden at jeg ville befinne meg i Texas på festival i slutten av april 2011 hadde jeg gått ut fra at det hadde rablet for vedkommende. Men helgen 29. april – 1. mai befant jeg meg definitivt, og for første gang, i Austin, Texas.

Austin Psych Fest (APF) ble i år arrangert for fjerde gang. Bak festivalen står The Black Angels og Reverberation Appreciation Society (som består av Christian Bland og Alex Maas fra The Black Angels, sammen med Rob Fitzpatrick og Oswald James). Fra den spede begynnelsen med 11 band på en låve i 2008 har APF vokst til nærmere seksti band på to scener over tre dager. Årets festival fant sted på Seaholm Power Plant, et sted med en atmosfære som virkelig høynet festivalopplevelsen. Seaholm er en nedlagt kraftstasjon fra 50-tallet som dessverre er planlagt revet og erstattet med forretninger og leiligheter. De burde hatt vett til å bevare den som arena for kulturarrangementer. (For eksempel spilte Kanye West en "hemmelig" konsert der under SXSW i år).

Seaholm Power Plant

Det er kanskje litt drøyt å utrope Seaholm til den perfekte arena, for den bød til tider på både lydmessige og andre utfordringer, men i det store og hele var lyden bra. Sammen med spennende lysdesign, kunstinstallasjoner av Jeremy Earhart, bilde/videoprojeksjoner og kraftstasjonens følelse av betongkatedral (tenkt Gotham City) - var jeg bergtatt.

APF feirer psykedelisk rockemusikk i alle tenkelige former. Med uttalt mål om å bevare ”the psychedelic heritage of Austin” så var det jo også ekstremt passende at Roky Ericsson var en av headlinerne i år.

Men vi får begynne med begynnelsen, festivalens første dag fredag 29. april. Det var annonsert innslipp klokka fem og at Christian Bland skulle åpne festivalen halv seks. Klokka fem var køen utenfor portene lang, og lengre ble den før vi slapp inn sånn omtrent tre kvarter forsinket. Det var selvsagt ikke noe arrangørene ønsket, og Alex Maas kom ut flere ganger og beklaget forsinkelsen. Opplegget med billettsjekk og armbånd gikk litt tregt så da Christian Bland entret den minste scenen rundt klokka seks var det ikke så veldig mange som hadde kommet seg inn enda. Han så litt stressa ut og spilte noen få akustiske låter før han takket for seg. Forsinkelsen gjorde også at oppsette mellom scenene ble forskjøvet slik at konsertene ikke begynte med en halvtimes intervall men isteden nesten samtidig.

Blant de 17 bandene som spilte første kveld var det mange høydepunkter, her er noen av dem:

The Blue Angel Lounge
Tyske The Blue Angel Lounge (BAL) var på en mini USA-turné med spillejobber i NYC, Pittsburgh og Minneapolis før Austin Psych Fest. Som tidligere omtalt her på bloggen er BAL sterkt influert av Velvet Underground og Nico. Det er mørkt, vakkert, sakralt & suggerende. Rommet som huset den lille scenen (omtrent på størrelse med John Dee) var stappfullt av forventningsfulle folk før de begynte å spille og unggutta leverte så det holdt!! BAL-konserten ble rett og slett en snakkis på APF.

Live i den nedlagte kraftstasjonen lød vokalen utrolig mye bedre enn på mine mp3-filer. Ja jeg vet, men har ikke fått ut fingeren og kjøpt andreskiva Narcotica (co-produsert av Anton Newcombe) på vinyl før de tre hundre første eksemplarene forsvant.

Night Beats

Etter å ha hørt på 7-tommeren H-bomb var jeg superfornøyd med at Night Beats returnerte til APF også i år, så jeg fikk anledning til å se dem live. Night Beats er deilig 60-tallsaktig. Det er fett, det er fengende, det er møkkete - med bluesinspirerte riff, feedback, fantastiske gitarsoloer og en vokal som passer perfekt. Å herregud så deilig gitarlyd!! Legg til snodige kommentarer fra bassisten Tarek Wegner som “Hi, my name is Jamal and my parents don’t understand me” og det var egentlig full fest.

Første fullengder på Trouble In Mind Records kommer 28. juni, men de har også en ‎delt 10-tommer med UFO Club (som er Christian Bland og The Nights Beats' Lee Blackwell) ute nå (fire spor hver).

A Place to Bury Strangers

APTBS spilte ørene av meg på Garage for litt over ett år siden så jeg gledet meg stort til å se dem igjen. Og de var helt overlegne! Det digre hangarliknende rommet hvor hovedscenen var plassert hadde de stålkontroll på, de fylte hver kvadratcentimeter med en kakafoni av forvrengt lyd. Det var høyt, frenetisk, hardt, overstyrt og knalltøft. Lys, bildeprojeksjoner og en knallbra lyd gikk opp i en høyere enhet. Der og da eksisterte ingenting annet.

Blant bandene som spilte på fredagen var Zechs Marquis, This Will Destroy You, Radio Moscow og Tobacco nye gledelige bekjentskaper for meg.

Zechs Marquis

Zechs Marquis er fra El Paso, spiller instrumental prog-funk-jazz og høres ut som lillebroren til The Mars Volta, hvilket tre av bandmedlemmene faktisk også er. Marfred, Marcel and Rikardo Rodriguez-Lopez spiller bass, trommer og tangenter og er lillebrødrene til Mars Volta gitarist Omar Rodriguez Lopez. Marcel spiller også i Omar Rodriguez Lopez Group & The Mars Volta. De er unge, samspilte, energiske & happy. På scenen boblet de over av smittsom spilleglede. Tight & funky, men kanskje ikke så veldig psych....

Tobacco

Tobacco er Thomas Fecs alter ego, elektronikamann som også er frontfigur i Black Moth Super Rainbow (som spilte på lørdagen). Vi er i psykedelia/electronica/pop-land. Begge bandene har et lydbilde karakterisert av analoge elektroniske instrumenter som vocoder, Rhodes piano og Novatron + lydklipp hentet fra obskure kassetter fra 80-tallet, men BMSR høres mer poppete enn Tobacco. Tobacco hadde med seg to av kollegene fra BMSR på scenen og vi fikk servert merkelig, men fengende, elektro-psych. Legg til projeksjoner av bisarre og/eller ekle bilder på veggen bak bandet, og Tobacco hadde et diggende, smilende publikum helt i sin hule hånd.

Radio Moscow

Radio Moscow svingte som bare pokker! En blanding av sørstatsrock og sen 6o-talls britisk psykedeliablues med fete riff og en vokal som passet det musikalske uttrykket utmerket. Umulig å ikke få assosiasjoner til Led Zeppelin, Cream og Jimi Hendrix, men Radio Moscow har sin egen småpsykedeliske vri på det hele.

This Will Destroy You

This Will Destroy You er et instrumentalband fra San Marcos. Navnet kan gi forventninger om at de de spiller hardcore eller metall, og er sånn sett helt misvisende (med vilje, i følge dem selv). De kaller selv musikken sin for doomgaze. Låtene begynner typisk forsiktig og bygges sakte opp til en vegg av lyd hvor gitarene dominerer. De var siste band for kvelden, godt over klokka to om natta og det var vakkert, brutalt, mystisk og deilig. Bandet er ute med ny skive - Tunnel Blanket - på Monotreme Records, i disse dager. De spiller i Europa i juni/juli, men foreløpig er ikke i Skandinavia inne på turnélista.

I tillegg spilte ZaZa, Beach Fossils, Atlas Sound, Crystal Stilts, The Omar Rodriguez-Lopez Group, Sky Drop, Quarter After, Shapes Have Fangs og No Joy den første kvelden. Jeg så hele eller deler av de fleste bandene og var rimelig sliten, overveldet og veldig lykkelig da jeg tuslet hjem utpå morgenkvisten.

Sister Ann

Austin Psych Fest 4

2011-04-28T11:40:00.004+02:00

Så er det klart for APF 4. Festivalen sparkes i gang i morra og har denne overbevisende lineup'n:

• Roky Erickson • Spectrum • The Black Angels • Black Moth Super Rainbow • Prefuse 73 • Atlas Sound • A Place To Bury Strangers • Crystal Stilts • Crocodiles • Tobacco Fresh and Onlys • Sleepy Sun • The Growlers • Indian Jewelry • Black Ryder • Beach Fossils • This Will Destroy You • Cold Sun • The Soft Moon • Radio Moscow • Omar Rodriguez Lopez Group • No Joy • Dirty Beaches • Pete International Airport • The Night Beats • White Hills • Pontiak • Black Hollies • Beaches • The Quarter After • Lumerians • Woodsman • Young Prisms • ZAZA • Lower Heaven • Shapes Have Fangs • Christian Bland • Bass Drum of Death • The Meek • Blue Angel Lounge • The Cult of Dom Keller • Cloudland Canyon • Zechs Marquis • ST37 • Vacant Lots • The Diamond Center • Rishi Dhir • Shine Brothers • Daughters of the Sun • Fungi Girls • Weird Owl • Wall of Death • Ghost Box Orchestra • The Sky Drops • Tjutjuna • Chris Catalena • Sound Mass • Holy Wave • Hellfire Social •

Vår utsendte medarbeider, Sister Ann, kommer tilbake med en fyldig rapport snart.

The Paperhead

2011-04-08T09:25:00.001+02:00

The Paperhead - S/T (2011)
Mer kvalitets-psychedelia fra Trouble in Mind Records

Holy Wave

2011-04-08T09:24:00.002+02:00

Holy Wave
"Holy Wave is a 4 piece from Austin,TX. They play a mesmerizing style of drone-y neo-psychedelia that while challenging at times is mostly pure otherworldly gold. Sonically they may owe a bit to Spacemen 3 and Galaxie 500 , but Holy Wave remains charming with vague familiarity, honest in their presentation, and infectious enough in their down tempo take to warrant our attention."
myspace.com/holywaves

Cosmonauts

2011-04-08T09:24:00.001+02:00

Cosmonauts - S/T (Permanent Records 2011)

Night Beats

2011-02-27T11:22:00.000+01:00

Night Beats - H-Bomb 7"(Trouble in Mind Records 2010)

Oh! Uberfeit lo-fi psykedelisk garagestøy fra Seattle.
Med autentisk 60-talls sound med catchy låter, primitive beats og badass attitude. Med en snerrende vokalist og gitarer som høres ut som om de er rappet at 13th Floor Elevators anno 1966 og rytmeseksjonen til VU.

Night Beats
Trouble In Mind Records

R.I.P. Trish Keenan 1968 - 2011

2011-01-26T14:25:00.000+01:00

The Lost Rivers

2011-01-26T14:18:00.001+01:00

My Beatific Vision EP (2010)
Dette albumet fikk utallige runder på spilleren i året som gikk, men har skammelig nok glemt å gi dem en liten omtale her. Det fortjener absolutt oppmerksomhet fra alle som liker støy-dynket rock n roll!

Man sporer endel likeheter med APTBS hos tyske The Lost Rivers. En sentral likhet er det tilsynelatende ekstreme volumet de bruker for å få alt litt overstyrt, absolutt en viktig funksjon i musikk deres. Høyt volum ikke er det endelige målet, men et middel for å få frem sounden de er ute etter. Det er jo ikke noe problem manipulere frem ved innspillinger i studio, så de er også kjent for å dra volumet opp til smertegrenser når de spiller live. Det hele gir det en fin diffus og svevende sound, hvor vokalen ulmer inne i gitartåken.
De får da også makismalt ut av de tre akkordene som bærer åpningslåten "Death of Eve" som er nærmere ti minutter lang. Denne gjengen dyrker jo også helt tydlige VU, JAMC og den type rocknroll...og hvem gjør ikke det.

The Lost Rivers spiller sammen med Ceremony på the King Kong Club i Berlin 8 april. Dagen etter spiller Blue Angel Lounge på Magnet Club, så det er ikke lange turen for å få med seg tre fete band. Husk å ta en eller tre på Luxus Bar først og fortsett kvelden på 8MM Bar. Fin steder i en fin by.

!

Kobi

2011-01-26T14:08:00.002+01:00

Kobi - Urstoff (End Of Hum/Kranium 2010)

"Behind the subject we are focused on" er en av titlene på plata "Urstoff" fra det Oslo-baserte prosjektet Kobi.

Kobi er et nytt bekjentskap for meg. Bandet er av og til et soloprosjekt for Kai Mikalsen, av og til et band med mange forskjellige gjester. Denne skiva er i sin helhet spilt inn live i studio i Brugata 3, Oslo. Den består av fem lange gode spor med en slags eksperimentell metalambient. Improvisert musikk og ekstra fet produksjon gjør dette til noe av det beste jeg kan huske innen eksperimentell musikk på lenge.

Jeg får enkelte assosiasjoner til for eksempel Sunburned Hand Of The Man. Men Kobi er langt mer strukturert og går av og til i grenselandet til alternativ jazz og andre sjangre. Jeg synes dette er en ekstremt bra skive, den er spennende på alle måter. En flott dobbel vinyl har det blitt. Den gis ut i 300x, så kjøp fra label eller gå på Tiger!

Le Corbeau/Svarte Greiner

2011-01-26T13:54:00.003+01:00

Split (Fysisk Format 2010)
Dette må være den beste splitskiva på utrolig lang tid. To av de definitivt mest spennende band/prosjekta her til lands. Le Corbeau og Svarte Greiner viser sine sterkeste sider på denne skiva.

Le Courbeau leverer fem låter. Bandet beveger seg i samme univers som tidligere, men de låter kanskje noe mer live. Jeg synes dette låter mer spennende enn forrige plate. Bakgrunnsstøyen er tydligere i lydbildet og gir låtene noe ekstra. Pluss, kanskje årets fineste Roy Orbison cover, låta "She´s A Mystery to Me".

Svarte Greiner leverer som vanlig eksremt flotte saker. Førstelåta er glimrende. Og plutselig oppdager man linken mellom disse artistene.
Skodvins Svarte Greiner gjør seg utrolig godt i lag med Le Courbeau. Ny skive fra Svarte Greiner er ute på cd nå, dukker straks opp på vinyl også. Men denne splitskiva er en nødvendighet, en måha-skive.

No mp3, No cd No Fun No Stream...Fysisk Format!

Sharon Van Etten - Melankoliker i storbyen...

2010-12-05T11:28:00.009+01:00

Sharon Van Etten, stjerneskuddet fra NYC, kom ut med sitt andre album i oktober. Hun vil gjerne fremstå som en motvekt til mye av gladmusikken som har kommet fra storbyen de siste årene.
Melankolsk og litt trist, men veldig fint. Hennes siste album "Epic" anbefales på det varmeste i vinterkulden.

For You fra 2009 albumet Because i was in love

White Noise Sound

2010-11-01T10:38:00.003+01:00

Spacemen 3 inspirert, Sonic Boom produsert.

White Noise Sound tar opp arven etter Spacemen 3. Bandet er tro mot sine røtter og leverer ei flott skive.
Psykedelisk, repeterende og fantastiske lydlandskaper.

whitenoisesound.net
myspace.com/whitenoisesound

IYEZ

2010-11-01T10:38:00.002+01:00

støy/flyt&punkrock fra brooklyn

Free download EP

myspace.com/iyez

Tweak Bird

2010-10-19T11:25:00.003+02:00

S/T (Volcom 2010)

Et besøk på platesjappa Tiger i Oslo fører ofte til følgende spørsmål til den bak disken: Hva spiller du nå? Så skjedde også denne gangen og nok en gang førte svaret til et hyggelig nytt bekjentskap. Tweak Birds er en duo, bestående av to brødre. Musikken er beslektet med stoner-rocken og bandet fremstår i mine ører som et Black Sabbath for en moderne tid.

Fete riff og høy hyggefaktor er fellesnevneren for låtene på skiva, ispedd litt saksofon her og der.

Cotton Club

2010-10-19T11:17:00.001+02:00

Stream Cotton Club : Between drones and daisies EP (2009)
myspace.com/lecottonclub

Swans

2010-10-19T11:16:00.001+02:00

My Father Will Guide Me Up A Rope To The Sky (Young God Records 2010)

Swans har gjennopstått etter nær 14 år i dvale. Michael Gira har lagt sitt Angels Of Light-prosjekt på is for å få vekke Swans til live, og det er fantastisk.

Anslagene er kanskje ikke fullt så brutale som i gamle dager, men du verden for en plate. Det er ikke mange artister i våre dager,som er så kompromissløse som Michael Gira.

De som har fulgt hans prosjekter de siste årene vil nok kjenne igjen noe, men dette er Swans, om enn noe mer akustisk, litt mer som det tidlige World Of Skin. Denne gangen er Jarboe ute av bandet, noe som kanskje vil skuffe mange,men hun savnes ikke stort på denne plata.

Albumet har delvis blitt til på grunn av at mange fans har kjøpt en akustisk demo-utgave av skiva, over tusen stykker faktisk.

Det som var kjernen i mye av det tidligere materialet er her fortsatt, det misantropiske og litt dystre synet på det hele,men det er ikke fullt så konfronterende og tungt som i gamle dager. Like fullt er det et fantastisk og fullgodt Swans-album...løp og kjøp!

Rancho Relaxo

2010-10-19T11:07:00.005+02:00

Rancho Relaxo - A New Kind Of Orchid (Trout as Lubrication Records 2010)

Neopsykedelia, skjeive gitarer, fine harmonier og en super produksjon.

Lustmord

2010-10-19T11:04:00.003+02:00

Lustmord - Zoetrope (Burning World Records 2010)

Burning World Records gir ut dette fantastiske albumet på vinyl. Utgivelsen har slippdato i november 2010. Den kommer som dobbel vinyl med et ekstra spor, "The Abhorrent Apparatus". Dette er dark ambient i verdensklasse! Kan kjøpes direkte fra Burning Worlds nettside eller i gode vinylsjapper.

Black Angels - Phosphene Dream

2010-10-09T12:36:00.001+02:00

The Black Angels fortsetter å levere suveren retro-psychedelia på 'Phosphene Dream'. På denne skiva har de gått enda lengre tilbake i tid for å finne inspirasjon, nærmere midten av 60-tallet enn på de forrige skivene. At de kommer fra Austin, Texas har aldri vært tydligere, med de røttene som finnes der av bl.a psychedelia og garage. Det er mer upbeat og flere garage elementer, og ikke fullt så dramatisk tekst/vokal som tidligere. Som alltid er det delikat, autentisk gitarlyd og god sound generelt. Etter den litt for poppa produskjonen på 'Direction to see a ghost' er det godt at de har prøvd en annen produsent og studio.
Som vanlig forseggjort utgivelse på vinyl og gitarist Christian Bland står bak utforming og layout. Han gjør så å si alt av Black Angels og Austin Psych Fest' smakfulle materiale. Han har dessuten kommet med en egen skive med Christian Bland & The Revelators.

'The Lost Album' som er spilt inn sammen med Greg Ahley (Gris Gris/The Mirrors/Sir Lord Von Raven), og har Ashley's karakteristiske sound og klang.
Kun trykket opp i 333 eksemplarer og kan kjøpes via Austin Psych Fest sine nettsider, hvis du er rask! Du kan se mer av Bland's arbeide her.

Sjekk også ut The Viet Minh, nok et sideprojekt fra Black Angels, med Christian Bland, Alex Maas og Nate Ryan. Og The Shine Brothers hvor også en del av medlemmene er involert.

Deerhunter

2010-10-09T12:35:00.000+02:00

DL: shoegazeralive4.blogspot.com/deerhunter-halcyon-digest

Sonic Booms Spectrum

2010-09-30T08:45:00.003+02:00

Legenden Peter 'Sonic Boom' Kember fra Spacemen 3 og senere Spectrum kommer til Oslo.
Onsdag 20. oktober spiller han på Subscene.

Dagen før spiller noen andre gamle helter; The Wedding Present på John Dee. Der skal de fremføre skiva Bizarro 1989.

No Age

2010-09-30T08:45:00.001+02:00

No Age er ute med en ny fengende delikat støy-pop skive på Sub Pop Records. De klarer å fortsatt å holde formelen sin interessant på Everything In Between, deres andre album (tredje hvis vi tar medEP-samlingen Weirdo Rippers).
noagela.blogspot.com

Hurricane Heart Attacks

2010-09-30T08:44:00.000+02:00

Hurricane Heart Attacks fra Pampas, Argentina har sannsynligvis tatt sitt kronglete bandnavn fra The Warlocks låta med samme navn.
De spiller psychedelisk ørkenrock, hovedsakelig basert på akustiske instrumenter som kassegitar, legüerotromme (trad argentinsk tromme), slidegitar, munnspill, tamburin, med el-bass og gitar i bunn. Bandet var opprinnelig en duo, men har vokst til en kvartett i forkant av denne 7 spors EP’n. Legüerotrommen gjør seg godt her og gir dette et særpreg og personlig vri i psych-folk sjangeren selv om låtene er svært tradisjonelle og ligger godt plantet i landskapet til BJM, BRMC, Spiritualized og tidligere nevnte Warlocks.
Free download
myspace

Obliteration

2010-08-27T11:09:00.006+02:00

Nekropsalms (Duplicate Records 2010)

Dette er en simpelthen utrolig skitten og fet garasjeblackmetal. Her er det ikke polert eller pusset, dette er ekte vare. Gutta som spiller her er fra Kolbotn.

Fra åpningslåta "Ingesting Death" til siste "The Worm that Gnaws in the Night" er dette ekstremt fengslende og rått. Det er gledelig å registrere at ikke alt skal kvernes gjennom superstudioer. Ikke det at lyden er dårlig, det er den absolutt ikke, dette er en veldig helhetlig produksjon, spilt av dyktige folk.

Skiva kan kjøpes på vinyl på platesjappa Tiger i Oslo.

myspace.com/obliterationnorway

Up-Tight

2010-08-26T10:22:00.002+02:00

The Beginning of the End - 12" Vinyl
Det var et umiddelbart kick å høre "The Beginning of the End", det siste studioalbumet fra det japanske psych-rock bandet Up-Tight. Denne 4 spors skiva sparker i gang med låta ”Our Own Portrait ” som strekker seg over 10 minutter med kontinuerlig basspulsering, perkusjon, mantraaktige trommer og en frenetisk og utflippa fuzza solo som kan minne om Velvet Underground ( det gjør jo i grunnen navnet og). Videre er skiva innom en sløy ballade med tittelen ”A Song For Your Pain” hvor en melankolsk japansk stemme flyter på et bakteppe av myk psychedelia og fuzza gitarsoloer. Så følger det mer abstrakt drone-noise i ”The Destruction” som bryter ut i kakafoni av deilig overstyrte gitarer og bass før de avslutter med tittellåta”The Beginning of the End” som beveger seg litt mer over i kraut-land, men også her med svære internse fuzza gitarer som bygger seg opp igjennom de nesten 15 minuttene sporet varer.

Skiva er utgitt i Europa på italienske 8mm Rec i et opplag på 210 eks.

Darker My Love

2010-08-05T08:28:00.004+02:00

Alive As You Are (Dangerbird Records 2010)
På sin tredje LP skifter Los Angels baserte Darker My Love virkelig retning. Etter den første LP'n fra 2006 som lå i psychedelia-rock sjangern, til oppfølgeren "2" fra 2008 hvor de leverte et saftig velprodusert indie-pop-rock album, lefler de på årets "Alive As You Are" med psychedelisk country-rock/west-coast pop i stor grad inspirert av bl.a The Byrds, CSN&Y og Grateful Dead (ca 1970). DML kan i stor grad virke som om det er låtskriver Tim Presleys hjertebarn. Mr Presley er allsidig og svært aktiv, han startet sin musikalske karriere i hardcore/punkbandet The Nerve Agentes, blitt er medlem i The Strange Boys og gir ut feiende flott solo-materiale under navnet White Fence. Han bidro også på The Falls "Reformation Post TLC" fra 2006. "Alive As You Are" er spilt inn helt analogt i det berømte Hyde Street Studios i San Francisco (hvor bl.a Jefferson Airplane, Creedence Clearwater Revival og The Grateful Dead har spilt inn materiale). DML har dessuten fått med seg trommeslager Dan Allaire fra Brian Jonestown Massacre på denne skiva. Fin tilbakelent sommerskive

All in the Golden Afternoon

2010-08-05T08:28:00.001+02:00

Her kan man høre den kommende skiva til psychedeliaduoen
All in the Golden Afternoon fra Austin
"Magic lighthouse on the infinite sea".
allinthegoldenafternoon.bandcamp.com

Secret Colours

2010-07-29T08:22:00.005+02:00

S/T (self released)
Unge Secret Colours fra Chicago leverer et usedvanlig helstøpt debutalbum. Med gode, catchy låter og en feit smakfull sound som kler deres 60-talls psychedelia fetisjme og estetiske sans har de sluppet årets sommerskive. Dette er en god og variert pop-psychedelia skive hvor de boltrer seg i musikkhistorien, stjeler og blander og likevel leverer Secret Colours en skive som er full av sjel og med særpreg.

De gode varierte låtene, samt at de har tatt seg mer tid til å arrangerer låtene litt annerledes enn mange andre i samme sjanger trekker det hel opp; det er kanskje ikke alltid nok med tremolo/feedback/delay (hø, ække det nok??). Dette gjør uansett at Secret Colours klarer å skille seg ut fra massen med sin delikate, tilslørte og hypnotiske psykedeliske garasje-pop. Skiva kan streames herfra: secretcolours.bandcamp.com

The Blue Angel Lounge

2010-07-29T08:21:00.001+02:00

Tyske The Blue Angel Lounge debutskive er utgitt på 8mm Musik, som også har en superb bar i Schönhauser Allee i Berlin. Bandet er tungt inspirert av Velvet Underground, og da spesielt Nico som skiva også er dedikert til. Blue Angel Lounge var stedet der Nico holdt sine første konserter i 1965. Kjøp den fine vinylen her: blueangellounge.bigcartel.com

Daylight Frequencies

2010-07-29T08:20:00.001+02:00

Daylight Frequencies

"Strung out, heavy psychedelia"
Myspace

Here are their 2 EPs:
http://www.mediafire.com/?nas4zae0ktbbo
http://www.mediafire.com/?mgs5kwcdfr9di

Psychic Ills - Catoptri

2010-07-14T07:54:00.001+02:00

Social Registry 2010
I 2009 ga Psychic Ills Mirror Eye ut en hypnotisk, psykedelisk og eksperimentell skive som ble godt mottatt, (bortsett fra på Pitchfork, som ga albumet en 1.4 av 10, en god grunn til å høre på skiva og ikke Pitchfork) med påfølgende turne med Butthole Surfers. Her er noe av overskuddsmateriale. Catoptric (som er studier og fenomener av reflektert lys og speil) EP ble sluppet 22. juni i en begrenset utgave, 500 eks, på The Social Registry, med tilfeldig splattfarget vinyl og lekkert silketrykk cover.

Platen inneholder gamle låter bandet spilte inn mellom 2006 og 2009, mellom utgivelsen av deres to album Dins og Mirror Eye. Musikalsk forsetter de med blanding av sløy psychedelia og det hypnotiske, monotone og abstrakte, det minner om atmosfæren fra de seneste utgivelsene Mirror Eye og Messages-utgivelsen til Tres Warren. Jason Meagher fra No Neck Blues Band har vært med å produsere denne utgivelsen. Sjekk ut sporet Secret Flower, kjøp skiva: The Social Registry

Ceremony - Rocket Fire

2010-07-14T07:49:00.001+02:00

Rocket Fire (Killer Pimp 2010)
Opp av asken fra det eminente bandet Skywave oppsto to nye; A Place To Bury Strangers og Ceremony. Etter tre album må vel Ceremony fortsatt kunne sies å leve i skyggen til gamle makkeren Oliver Ackerman's APTBS. Dette kan vel ha med å gjøre at APTBS i hvertfall gjør et forsøk på å finne opp kruttet på nytt selv om inspirasjonskildene er opplagte og at Ceremony tydligvis har de samme kildene, men prøver i strørre grad å finne sounden til sine gamle helter, nesten hver låt har signaturen til deres fordums helter. De lever en feit fuzz-dynket shoegaze-rock, med masser av svære, deilige, overstyrte gitarer, og korrekt trommeprogrammering. Kunsten er vel å balansere mellom å la seg tungt inspirere og samtidig prøve å skape seg et særpreget uttrykk.

Hair & Skin Trading Co.

2010-05-25T20:38:00.001+02:00

The Hair & Skin Trading Company fra england ble dannet i 1991 av ex-Loop medlemmer Neil Mackay (vokal/bass) og John Wills (trommer). De fikk med seg ex- Savage Opera gitarist Nigel Webb og Richard Johnston på samples som deltidsmedlem. Dette albumet "Over Valence" kom ut i 1993 på Beggars Banquet. Her leverer de rå, truende og aggressiv rock, mørk eksperimentell industri, kraut, paranoia, drone/avant-støy. TH&STC fant på den tiden her sitt særpregede utrykk og stemning, men man hører påvirkningene fra 70-tallets no-wave, kraut, punk og 80/90 tall shoegazer- og støy scene(som de var en del av med Loop), som så mange band som slipper skiver i dag. Godt å høre "Over Valence" igjen etter så mange år og at den har tålt tiden. Bandet ble en kortfattet affære, etter 3 album og 1 Ep har det ikke vært noe aktivitet siden 1995

Angus Maclise

2010-05-06T09:53:00.001+02:00

The Cloud Doctrine.
Maclise er kanskje mest kjent den første trommeslageren i The Velvet Underground, og fordi han visstnok sluttet da de skulle spille konsert og få penger for det, det mente han var sell-out. Han ville senere gjerne bli med igjen da gruppen ble beryktet, men ble avist av Reed. Han har etter hvert fått større anerkjennelse, som medlem av La Monte Young's Theater of Eternal Music/The Dream Syndicate (sjekk ut Inside the Dream Syndicate, Volume I: Day of Niagara fra 1965) , sammen med John Cale, Tony Conrad, Marian Zazeela og Terry Riley, men også for s sine soloprosjekter og som pådriver i minimalisme/drone miljøet i New York på 60- og 70-tallet. Han bidro også til Fluxus avisen VTre, redigert av George Brecht.
På denne utgivelsen finner man støy, spoken word, drone jammer, perkusjondrevet materiale, improvisasjoner sammen med Tony Conrad, John Cale, og Maclise kone Hetty. Den største åpenbaringen, i hvert fall for meg, er den elektroniske musikken som er tatt opp på midten av 60-tallet. Den 28-minutter "Electronic Mix for 'Expanded Cinema'" rangerer der oppe med det banebrytende elektroniske verker av Stockhausen og Xenakis. Musikken hans kan også minne om Varese mesterverk "Poem Electronique". Lyden på mye av det han spilte inn lider ofte av dårlig kvalitet siden lydbånden sto å støvet ned i mange år før noen tok affære med dem, men den primitive kvaliteten får frem den rå spontaniteten og til denne musikken. Maclise spilte inn en enorm mengde musikk mellom midten av 60-tallet og slutten av 70-tallet-består av alt fra tribal/trance/spoken word/poesi, Brion Gysin-lignende tape cut-ups og minimalistiske droner og elektronikk.
Han var dessuten en student av Aleister Crowley og han jobbet på et skript for en filmversjon av Crowleys Diary of a Drug Fiend før han døde i 79, og han hadde planer om å begynne å blande tibetansk mystisisme med sin musikk for å skape lyd gjennom ulike drone-teknikker.

Headdress

2010-05-04T07:35:00.001+02:00

Den beste psychedelia’n som kommer ut fra statene kommer oftest fra Texas, og Headdress er intet unntak. Duoen ble dannet deromkring i 2006 av de to nomadene, gitarist Caleb Coy og organist Ethan Cook, men de har flere bidragsytere live og på innspillingene. Ryktene sier at de bor i bilene sine, på forskjellinge steder de havner, men hovedsakelig rundt omkring i Texas. De spiller dronete-kosmisk-counrty-blues-psychedelia med svæære klanger. Det forrige albumet ”Turquoise” (2007) ble trykt opp i 500 vinyl ex og er gitt ut av labelen Mexican Summer som også har utgivelser med bl.a Wooden Shjips, Kurt Vile, Black Moth Super Rainbow, Dungen. Den skiva ble visstnok spilt inn i en hule i Sonora-ørkenen og på den var det stort sett akustiske strengeinstrumenter, men på den siste fem spors utgivelsen ”Lunes” er de akustiske instrumentene byttet ut til fordel for el-gitarer som driver sporene fremover her, med stor og seig lyd som minner litt om N.Young’s Dead Man, og det er mer abstrakte låter enn på den forrige skiva. Headdress gjør ganske eksperimentelle saker, men det går rolig for seg, lett å like, de har varm god sound. Gitaren og orgelet flyter over i hverandre så det ofte vanskelig å skille mellom dem, og det utgjør en fet organisk fuzz. Når det først er vokal så er den stort sett så forvrengt og med så masse ekko at den er distansert uforståelig. De bruker også noen lydopptak fra naturen rundt seg og det hele oser av peyote og meskalin. De hevder å være sterkt inspirerte av LaMonte Young og hans banebrytende arbeid, men er det også mye tradisjonelle elementer her, og miksen mellom det rent eksperimentelle og det sterkt tradisjonelle fungerer utmerket. Min første assiasjon da jeg hørte dettte var Brightblack Morning Light, sammen seige drivet og bedagelig atmosfæren, men altså enda lengre ute. "Lunes" er ute nå på vinyl på No Quarter i et opplag på 1000 eksemplarer.

CoConuts

2010-04-26T10:56:00.001+02:00

(No Quarter 2010)
To av gutta som skjuler seg bak det fiffige navnet CoConuts, Tim Evans (Sea Scouts) og Jordan Redaelli er fra Australia og har en fortid fra garagepunkbandet Bird Blobs, men har slått seg ned i New York med trommis Daniel Mitha (Throaning Groan, Violent Bullshit). Nå spiller de en seig, støyete og deilig psychedelia. Det har er en mørk og desperat stemning i låtene, og det slepes avgårde i begravelsesmusikk-tempo. Repetative, seremonielle trommer, enkle monotone basslinjer, skrikende gitarer, svære klanger og en distansert mumle-vokal....mmm akkurat som det skal være....
Silver Lights' som åpner albumet starter med noe som høres ut som en gregoriansk chant som etterhvert byttes ut av en skeiv lofi-rock basslinje, og ikke lenge etter kommer det skrikende, klagende gitarer...mye som skjer og da er du bare litt over ett minutt inn i skiva.
'Pop-låta' fra denne selvtiulerte seks spors skiva 'When She Smiles' er mindre illevarslende en de andre spora, men like intens, bassen knurrer, en hypnotisk diskantgitar skjærer etter hvert opp lydbildet. Man kan t.o.m få med seg teksten på dette sporet.
Kjøp skiva fra den spennede labelen No Quarter, der finner du også andre godbiter. Me want more!

Lou Reed's Metal Machine Trio

2010-04-26T10:55:00.005+02:00

I kveld spiller selveste Lou Reed på Rockefeller i Oslo, med prosjektet som har fått navnet Metal Machine Trio: MM3 og har undertittelen ”A Night of Deep Noise”. 35 år etter den banebrytende og beryktede Metal Machine Music så er Lou Reed ute med noise igjen
Det er Lou Reed (electric og processed guitars & mini continuum), Ulrich Krieger (tenor sax & live electronics) og Sarth Calhoun (live processing & continuum) som sammen deler scene for å improvisere frem musikk og lydlandskaper.
De bruker gitarer, saksofoner og en hel rekke elektroniske virkemidler for å utforske det de selv omtaler som ”deep acoustic space, drawing on new music, free jazz, avant-rock, noise and ambient in a set of intense conceptual pieces and intuitive improvisations.”

Pharoah Sanders

2010-04-26T10:55:00.002+02:00

Fantastiske Tauhid fra 1967 var debuten til tenorsaksofonist Pharoah Sanders på plateselskapet Impulse. Han allerede da hadde fått ry som en stor saksofonist, som hadde spilt med blant andre John Coltrane.

1. Upper Egypt & Lower Egypt 16:16
2. Japan 3:24
3. a. Aum b. Venus c. Capricorn Rising 14:46

HEALTH

2010-04-24T11:14:00.002+02:00

HEALTH har for vane å la andre gjøre remixer av de originale skivene sine. I juni slippes dobbel skiva "Disco 2", som er remixet materiale fra foregående "Get Color". Her er det mixer av bl.a Clipd Beaks, Tobacco, Crystal Castles, Nite Jewel.

Smakebitene lover godt for skiva og gjør ikke skam på originalene. Det er en ny låt på skiva, "USA Boys", den er spilt inn hjemme hos Trent Reznor og mixet av produsent Alan Moulder (MBV, JAMC +++). Plata gis ut av Lovepump United.

Messages

2010-04-17T15:42:00.002+02:00

Messages - After Before (De Stjil Records)
Massages er Psychic Ills gitarist og vokalist Tres Warren sammen med musiker/ kunstneren Taketo Shimada og perkusjonisten Spencer Herbst fra Mountains of Matalamma. De har dessuten hatt med seg visual-art legenden Jeffrey Perkins (som jobbet sammen med Yoko Ono, Nam June Paik og kjørte lys/effekter på bl.a Velvet Underground, Grateful Dead og Dr. John konserter) på live forestillinger. Taketo Shimada har vært assistenten til Henry Flynt og jobbet med en en bunch av Fluxus kunsterene. Warren og Shiamda en release fra før av under navnet Messages; i 2006 ga de en 7” i Social Registry Social Club serien, fortsatt tilgjenglig via Social Registry. Messages ligner litt på de to siste utgivelsene til Psychic Ills; Mirror Eye (2009) og Astral Occurrence (2010), men her en enda mer dronete variant, instrumentalt, minimalistisk, pulserende bass og Agnus MacLise-aktig perkusjon. Tres Warren kaller sporene her etter hva han spiller på; Shruti Box, Ukelin og Tambura. Låtene snirkler seg sakte fremover uten de store variasjonene, men de bygger seg langsomt opp.

Mye aktivitet rundt Psychic Ills om dagen; bassist Elizabeth Hart kommer med en LP med (jente)bandet Effie Briest i mai; Rhizomes på Sacred Bones Records De har tidligere gitt ut to 7'' i 2009 og vært med på en split utgivelse med Peaches og Alan Vega.

Disappears

2010-04-17T15:41:00.001+02:00

Disappears – Lux (Kranky 2010)
Rock n rock på Kranky? Ja, The Disappears fra Chicago er det nærmeste man kommer den sjanger på labelen som kanskje er mest kjent for å ha Deerhunter/Atlas Sound/ Lotus Plaza i stallen sin, men de har også gitt ut en rekke andre artister som; Stars of the Lid, Jessica Bailiff, Cloudland Canyon, White Rainbow, Loscil, Tim Hecker, Charalambides… Vel, helt streit rock n roll er det ikke, men byr ikke akkurat på de store utfordringene heller. I tidens ånd leverer de oss en solid dose catchy kraut- og spacepunk. Fine, skurrete tregreps gitarer med masser av klang, tremolo og echo ligger over sporene, de enkle melodiene, vokalisten som bjeffer seg gjennom sangene som punkerne engang gjorde det, od de monotone trommene og bassgangene som dreier det hele over i god gammel kraut groove. Ekko fra Eno, shoegazing, VU, Fall og Hawkwind, andre godsaker, som hos så mange andre samtidige, men Disappears har sin egen sound og særpregede materiale. Det er mange elementer fra fordums storheter, i mange forskjellige sub-sjangere uten at det blir en plagsom pastisj. Forfriskende å høre noen som gir ut noe som ikke passer så godt inn i hva som er korrekt i 2010. På bloggen deres kan man gratis laste ned deres tidliger utgivelser; 2 sjutommer og en live skive. disappearsdisappears.blogspot.com

Mugstar

2010-04-10T10:34:00.000+02:00

Når tidligere omtalte Mugstar nå gir en ny skive blir den gitt ut på den superbe labelen Important Records , som har gitt ut bl. a Merzbow, Acid Mothers Temple, Cave og A Place To Bury Strangers mm. Psych/kraut rockebandet ble dannet dannet i Liverpool i 2003, og har siden den gang gitt ut et par full lengder, en rekke 7”, en split med Mudhoney (hvor de coverer hver sin Hawkwind låt), en 10", og er også kjente for å ha spilt inn den aller siste Peel Session med den avdøde John Peel.
Hawkwind faktoren er ganske høy også på "...Sun, Broken..." riffene og låtene tunge og repetitative, men har en moderne tilnærming og produksjon til slitte begreper som kraut, psych...
Mugstar er allerede i studio og jobber med sitt tredje album, to nye 7 "singler og har visstnok et filmprosjekt på gang, og legger ut på USA turne til sommeren.

Indian Jewelry

2010-04-09T09:03:00.001+02:00

Snart er ventetiden over. Etter den fantastiske forrige skiva Free Gold! fra 2008 er oppfølgeren klar.
Totaled blir gitt ut på We Are Free 11 mai.

Oceans
Look Alive
Lapis Lazuli
Excessive Moonlight
Sirens
Vison
Tono Bungay
+++++++
Simulation
Diamond Things
Never Been Better
Parlous Siege & Chapel
Heaven’s World Destroyer
Touching the Roof of the Sun
Dog Days

swarmofangels.com
myspace.com/indianjewelry
nowwearefree.com

Ulaan Khol

2010-04-03T12:08:00.002+02:00

Ulaan Khol - III
Ulaan Kohl er et av LA-baserte multi-instrumentalist Steven R. Smith mange prosjekter (Discography), og kanskje det som har fått mest oppmerksomhet, spesielt da med denne triologien som utgjør Ceremony. Smith vrenger ut massive, støyfulle og smakfulle toner av gitaren sin, masser av feedback, wah-wah. Låtene der det lagt på trommer og bass høres det overraskende trad ut, men det er kun på 2 av de 9 sporene her. Resten av låtene blir drevet frem av lagvis med tunge, massive drone-gitarer som skriker og feeder, knitrer og jammer seg. Via labelen Softabuse eller fra Steven R. Smith 's nettsted kan du få kjøpt en limited edition håndlaget bjørkeboks som passer alle tre cdene av triologien, opplag på 75 trykte/stemplet bokser, hadde i hvert fall flere igjen da jeg bestilte den for noen uker siden.
Det er jo synd og skam at dette materialet ikke er sluppet på vinyl!
myspace.com/stevenrsmith

Vacant Lots

2010-04-03T12:07:00.002+02:00

Noen ganger treffer et band deg rett i hjerterota, uansett hvor uorginalt og klisjefullt det er, uten engang et forsøk på å legge skjul på hvem de musikalske forbildene er. The Vacant Lots er et slikt band, de spiller mørk, skitten psychedelisk rock n roll. Duoen består av Jared Artaud, Lightning og Brian MacFadyen, Thunder, som de hevder. ’Hypnotized’ er deres tredje utgivelse på et år, de sier de spiller inn alt materialet til et album på 2 dager og mikser på den tredje, effektivt altså, men så er det en utpreget DIY/lo-fi sound på dette. Synes lyden er best på deres andre album ’According to the Gospel’.
Med låttittler (og låter) som virker som de er rappet fra Spacemen 3 ; Revolution, Confusion, Hypnotized, When The Lord Comes og lignende, og med Iggy-ish snerrende vokal, VU aktige image, Brian Jonestown Massacre’s psychedeliskpop-teft, hedonisme, JAMC inspirert produsjon så er det vanskelig for meg å ikke bli sjarmert. Med dette er ikke ren rip-off/wannabees, de har gode låter og ideer, det gnistrer tidvis av spillingen deres og har utsøkt gitarlyd. Det hele krydres med tremolo, vibrafon, sitar-droning og mørke tekster.

Simon Scott

2010-04-03T12:07:00.001+02:00

Simon Scott spilte tidligere trommer i det etter hvert legendarisk Slowdive. Etter det har han gjort litt av hvert; driver labelen Kesh, startet bandet Seavault med Antony Ryan fra Isan, jobbet for Channel 4, han har jobbet sammen med Brian Eno, spilt sammen med Fennez, Fever Ray, Svarte Greiner for å nevne noen. Skiva er gitt ut på Miasmah Recordings, som er labelen til Erik Skodvin (Deaf Center/Svarte Greiner). Shoegazing er altså ikke akkurat det Hr. Scott bedriver ikke med på denne skiva, her er det mer droning, ambient og støy-tepper, men harmonisk er det, rytmene, på de sporene det er det, er ofte hypnotiske industrielle loops. Fascinerende skive som kryper under huden på deg etter noen gjennomlyttinger. Det er litt lysere enn det man er vant til fra Miasmah katalogen, produksjon er mykere og mer poppa, som gjør dette tilgjenglig for de fleste som kan sette av 48 minnutter til å lytte. Minner til tider mer om MBV og Fennez enn Slowdive.

Mark McGuire

2010-04-03T12:06:00.001+02:00

Mark McGuire - Guitar Meditations vol. II.
McGuire er en produktiv mann, men klarer å holde høy kvalitet på detmeste han gir ut, både som soloartist som her, og spesielt som medlem av noise/drone/ambient trioen Emeralds, som også har gitt ut skive sammen med bl.a Aaron Dilloway og Pain Jerk. Har også vært delaktig i utgivelser med Mental Prism, Skyramps, Sun Watcher, Telecat Prowlers og Peoples Parties . Soloarbeidet hans er det mest minimalistiske og tandre han har gjort. Prosjektet kom i gang for å bekjempe søvnløshet og kjedsomhet i turnelivet. Som skivas tittel tilsier er det veldig roligt og nede, fin søndag-sofa-skive. Men det er ikke kun abstrakte lyder her, men lagvis med eh…masse gitarer som feeder, soloer og fingerspill og lager drømmende atmosfæriske tepper.

Smith Westerns

2010-04-03T12:05:00.000+02:00

Den selvtitulerte skiva til Smith Westerns som ble utgitt påden eminente labelen Hozac i fjor er en svært lovende debut for dette unge Chicago bandet. Intet nytt her, mer av samme sjarmerende skrangle-garage-pop som så mange andre lefler med om dagen. Flørter litt mer med T-Rex/Marc Bolan er resten av klassen. Klassiske pop-hooks og catchy som bare det, bare spent på hvor mange gjennomlyttinger denne skiva tåler?

White Fence

2010-03-22T08:16:00.000+01:00

White Fence (Woodsist) er soloprosjektet til Tim Presley fra Darker My Love, som nå også er blitt med i The Strange Boys. Han var dessuten også vært med på The Falls album ”The Fall - Reformation: Post TL” fra 2007. Han spiller også her sekstitalls psykedelisk pop med garage-preg. Sjarmerende skrangletrommer, noen samplet, noen programmerte og noen er spilt inn, ofte er de så skeive og malplassert, uten at det gjør noe. Skiva blir kanskje litt for lang med dette lo-lo-lo-fi konseptet, men absolutt verdt å sjekke ut;myspace.com/whitefenceband

R.I.P. Alex Chilton

2010-03-18T17:33:00.001+01:00

Alex Chilton, sanger og gitarist fra The Box Tops og Big Star, døde i en alder av 59 i New Orleans i går, sannsynligvis etter et hjerteattak. Han skulle spille med Big Star på SXSW i Austin på lørdag.

Serena-Maneesh : S-M 2: Abyss In B Minor - Premiere Album Stream

2010-03-12T09:19:00.002+01:00

Polar Bear

2010-03-12T09:18:00.001+01:00

Polar Bear leker seg videre med sin blanding av jazz, funk og elektronika på 'Peepers' (The Leaf Label 2010). Dette er jo tradisjonell jazz hvis sammenligner med det som puttes inn i den båsen i Norge, men trad-jazz er det absolutt ikke. Bandet med base i London ble dannet av Sebastian Rochford, (trommer), Pete Wareham (tenorsaksofon), Mark Lockheart (tenorsaksofon) og Tom Herbert (kontrabass), og Leafcutter John på gitar/mandolin/electronics.
De kommer fra kunsterkollektivet F-IRE (Fellowship for Integrated Rhythmic Expression) som huser en rekker musikere og band som jobber for å fremme kreativ musikk. Skiva begyner ganske så funky, med et arragement og driv som kunne passet bra inn i en 70-talls film, med ganske så be-bop inspirerte saxofoner. Så begyner det å skli ut litt på Drunken Pharoah, der det høres ut som beatsa er noe gode gamle Alec Empire kunne ha skrudd beats sammen til 1996 skiva Hypermodern Jazz 2000.5; en skeiv og oppstykket rytme. Videre så drav skiva seg innom et par meditative låter, et par korte fusion spor, før de hiver seg over noe som kan minne om Mingus’ arrangementer. Bra kombo av tradisjonelle lyder og moderne ideer.
myspace.com/sebastianrochford

Okkyung Lee

2010-03-12T09:15:00.004+01:00

I Saw The Ghost Of An Unknown Soul And It Said…(Ecstatic Peace 2008)

Okkyung Lee kommer opprinnelig fra Korea, men studerte ved Berkley, USA. Hun er nå bosatt i NYC og der fant hun raskt sin plass i avant-garde/noise-miljøet. Hun har spilt med John Zorn, Thurston Moore, Nels Cline, Chris Corsano, Jim O´Rourke og en hel mengde andre. Denne er da også sluppet på den totalt grenseløse labelen til Thurston Moore, Ecstatic Peace, i tillegg kun på vinyl.

Dette albumet er et soloprosjekt og består kun av improvisert cello. Hun utforsker grensene for sitt instrument og trekker det om mulig enda litt lenger. Av og til dukker det opp lyder som godt kunne kommet fra saksofoner. Dype basstoner, plukking, mykt og kraftfullt. Dette er en musiker som utnytter sitt instrument til fulle. Som så mye annet jeg skriver om er heller ikke dette for alle, men dersom du ønsker å utvide dine musikalske horisonter, vil dette bare gjøre deg godt!
myspace.com/okkyunglee

ecstaticpeace.com

Psychic Ills

2010-03-12T09:14:00.000+01:00

NYC kvartetten Psychic Ills fortsetter der de slapp på Mirror Eye, og tar oss med på nok en kosmisk reise med sin skeive rock på sin nye EP, Astral Occurrence. Det er ikke lett å beskrive dette bandet, å bruke slitte begreper som psykedelisk, space og experimentelt er ikke akkurat dekkende for dette bandet, men det er vel noen av ordene som går igjen når man vil prøve å sette ord på det de gjør. Det er fortsatt åpent, løst og jammete, meditativt, den karakteristiske stemmningen og låtstukturene. EP'n ble innspilt på en gammel 4-spors kassettopptaker.
Den er utgitt på australske forlaget The Spring Press og er trykket i 250 eks på hvit vinyl.

Mantis fra Mirror Eye (2009):

Loscil

2010-03-12T09:13:00.000+01:00

Loscil – Endless Falls (Kranky 2010)

Loscil er Scott Morgan, som vanligvis spiller trommer med Destroyer. Dette er hans femte album under Loscil navnet. Fortsatt er kjølige ambient electronica som gjelder, og temaet for denne skiva er regn, den begynner og slutter med lyden av regn som Scott har samplet i bakgården sin, og nedbør er visstnok så å si konstant i hans hjemby Vancouver. Mange av de andre lyder på albumet er hentet fra de samme opptakene, bearbeides og kombineres med andre harmoniske lyder for å lage teksturer og droner. Låtene drar seg sakte fremover med seige, ambiente lyder, piano, strykere, de bygges nesten ubemerket opp, krydret med elektro-knitring, noen blips og blops her og der, dype basser og distanserte rytmer. Pianisten Jason Zumpano er den eneste kjent navn fra tidligere album. Kim Koch og Robert Sparks bidrar denne gangen med fiolin og bass. Og for første gang inkluderer Scott vokal på Loscil projektet sitt da når du hører den uventede stemmen til Dan Bejar, bedre kjent som nettopp Destroyer.

Omslagsbildet ble tatt av Scott nyeste samarbeidspartner, hans 4 år gamle datteren Sadie.

Æthenor - - Faking Gold & Murder (VHF 2009)

2010-03-12T09:11:00.002+01:00

Æthenor er et stjernelag av artister og et meget spesielt prosjekt. De fleste vil nok være mest opptatt av at Stephen O´Malley (Sunn O))), Khanate) er med her. Men som så mange av prosjektene han gjør er dette ganske fjernt fra det han gjør med Sunn, men nok om det.

Æthenor utgjøres i tillegg av Vincent De Roguin (Shora) and Daniel O’Sullivan (Guapo) og ikke minst David Tibet (Current 93).

Dette er kunstmusikk og undergrunnsmetal, men har elementer fra mange sjangre som frijazz, ambient, elektronika og mørk doom. Her florerer det med flotte lyder og skifter hele veien underveis, instrumenteringen og Tibet´s mørke, messende og apokalyptiske vokalarbeid utgjør en utrolig flott enhet. Noen vil kanskje til og med kalle det demonisk. Platen er sparsom med informasjon og låtene har ingen titler. Coverkunsten er som vanlig kryptisk og dømmer man bare fra coveret, så kan en tro at dette er veldig mørk metal, noe det jo også er på sin helt egen måte. Plata er apokalyptisk i sin helhet, men jeg oppfatter ikke musikken som negativ på noen måte. Sært, kryptisk og rart, men absolutt et fantastisk prosjekt i kraft av seg selv.

myspace.com/aethenor

Moon Duo

2010-03-06T12:44:00.003+01:00

'Escape' (Woodsist Records) er første plate fra tidligere omtalte Moon Duo. Erik Ripley styrer det hele med sine repeteterende riff og sløye vokalsound. Det er som tidligere nevnt ikke så fjernt fra moderbandet Wooden Shjips i uttrykket, men skiller seg likevel fra det. Trommemaskinen bidrar til å skape et hypnotisk groove og åpningslåta ”Motorcycle, I Love You” er representativ for bandet sound. Selv om dette er rimelig fett er det grenser for hvor mye repetisjon en klarer av gangen, men det er jo heller ikke nødvendig å spille hele plata hver gang. Fire låter, som klokker inn på omkring halvtimen er helt greit, god groovy psykedelia. Personlig ser jeg frem til langsomme sommerkvelder med dette som soundtrack.

href="http://www.myspace.com/moonduo">myspace.com/moonduo

Osorezan

2010-03-05T10:13:00.003+01:00

Osorezan - Mimidokodesuka (Drag City 2008)
Jim O'Rourke´s veier er uransakelige. Jeg kjenner til få artister som tar seg større friheter og i større grad enn ham går sine egne veier. På dette prosjektet har han med seg Chris Corsano og Darin Gray. Sammen blir de denne ekstremt tunge improvisasjonstrioen Osorezan. Dette er spilt inn live i Japan 2006,sluppet på vinyl av Drag City i 2008. Chris Corsano er i min oppfatning en av verdens dyktigste perkusjonister/trommiser, han er for noen kjent fra Sunburned Hand Of The Man, men har spilt med ekstremt mange andre også. Dette er totalt fri improvisasjon gjort av tre nærmest geniale musikere.

Osorezan er japansk, er navnet på et hellig fjell og betyr ”porten til helvete”, og musikken på denne platen kan sikkert oppfattes som det av mange. Tittelen på plata kan oversettes med noe sånt som ”hvor er mitt øre”. Det er O´Rourke som leder an det hele og hans gitarlyd er særegen, men til tider minner det om lyden av Moore/Ranaldo. Musikken beveger seg etter et rolig og deretter intenst mønster. Frijazz/impro av dette formatet er ikke standardvare. Lytt hvis du orker og har lyst til å høre utrolig dyktige musikere utfolde seg fritt. Linken under presenterer ikke noe fra dette prosjektet.
myspace.com/halfwaytoathreeway

White Hills

2010-03-05T10:10:00.000+01:00

White Hills fra New York har sparket i gang maskineriet igjen, på denne selvtitulerte skiva har de fått med Kid Millions fra Oneida på trommer. Albumet ble spilt inn i løpet av tre dager, og ble spilt inn i Oneida's studio The Ocropolis i Brooklyn.
White Hills ble dannet av Dave W. og Ego Sensation i New York 2003. Denne skiva tror jeg er deres fjerde full-lengder, men det er ikke helt lett å få oversikt over diskografien, da den består av sjeldne utgivelser på bittesmå labeler, cd-r, 7", minialbum, split-utgivelser, forskjellig emballasje, cover i hånd-utskårne bokser, svært begrenset opplag osv. De spiller uansett feit, hypnotisk og tung psychedelisk space rock med røtter i Hawkwind, Stooges, Can.... andre ganger flyter de ut og er mer abstrakte. Solid bass og trommespill driver det hele fremover mens gitarer på gitarer krydder det hele med masse lyder og effekter.
På tiden på turne i europa, men kommer ikke til Norge, tsktsk, skjerpings.
Har forøvrig også gitt ut en spilt-12" med med UK legendene The Heads.

Nadja

2010-03-04T23:16:00.003+01:00

Nadja er opprinnelig fra Kanada, men fremstår rimelig internasjonale. Med den hyperaktive Aidan Baker i spissen slippes det et utall av utgivelser med dette bandnavnet. Denne plata ble sluppet sent i 2009, men har ikke kommet i hus før nå. Den består av et par alternative mikser av tidligere utgitte saker og to nye låter. Nadja låter atmosfærisk og svevende og lydbildet fremstår som seigt og tungt.

Bandet er ikke lett å sette merkelapp på og jeg ser ikke noen grunn til å gjøre det heller. Disse låtene faller godt inn i Nadja´s etter hvert store katalog. Seige langsomme riff og fuzza gitarer, som sammen med annen instrumentering bygger opp den enorme veggen av lyd som er Nadja´s varemerke. Av og til dukker en vokal opp og den fletter seg inn i lydbildet på en flott måte. Bandet er ofte ute på veien og leverer fete sceneopptredener.

Ikke mange videoer ute og går fra dette bandet, men altså en enorm katalog å ta av.

På Myspace siden deres kan du høre dem gjøre cover av a-ha!!!

myspace.com/nadjaluv

blrrecords.com

Jóhann Jóhannsson

2010-03-04T16:18:00.002+01:00

'And In The Endless Pause There Came The Sound Of Bees' (Type 2009)
Den islandske komponisten Jóhann Jóhannsson har vært på stjernehimmelen i en årrekke. Hans musikk er som veldig mye annen musikk fra sagaøya veldig filmatisk og ganske riktig er denne platen med den fantastisk vakre tittelen filmusikk. Filmen har jeg ikke sett, men med så vakker musikk bør det være en fin film også.
Filmen heter ”Varmints” og er laget av Marc Craste basert på en bok av samme mann. Jóhannsson er en moderne komponist og står i den samme tradisjonen som tidligere omtalte Max Richter. De tilhører neo-klassisismen og bruker også en del elektronika i sine komposisjoner. Det er til tider klassisk-ambient, elektronikken og koret underveis gjør dette til en total lytteopplevelse.

Fordi dette er et soundtrack er mange av låtene basert på ett eller flere gjentagende temaer, men det er ikke noe man plages av ved lytting. Fullkommen vakker musikk, som best kan beskrives med ord som hjemsøkende, svevende og filmatisk. Platen er tigjengelig på download, men finnes også på klar vinyl. Den er gitt ut på den supre labelen Type.
johannjohannsson.com
myspace.com/johannjohannsson

Aids Wolf

2010-03-04T16:17:00.000+01:00

Dustin' Off The Sphynx EP (Skin Graft Records 2009).
Dett er er lyden av Aids Wolf (horribelt bandnavn) som tråkker på nervene dine. Denne 4 spors EP’n fra 2009, kom også ut med en nå forlengst utsolgt syv spors bonus kassett, men den er nå tigjenglig digitalt. Dette er en slik utgivelse som får man til å undre om det er bra eller dårlig, riktig eller galt, for det er så ille tilbredt, og så lite tilgjenglig. Der mange andre velger å lag noise med kalkulert spilling og fin, produsert lyd og får et slags kred-jazz-intellektuelt stempel, så gir denne gjengen her blaffen i hva som er korrekt, og hva folk vil ha, dette er villskap og galskap, så overstyrt og skeivt, høres ut som alt er tatt opp med å trykke på rec på kasettspilleren, og bare delt opp sporene før denne utgivelsen. Hver gang det høres ut som om gitaristen begyner på noe som kan minne om et riff, kan du banne på at trommisen kommer inn med en beat som man skulle tro tilhører en annen låt. Denne ytgivelse er langt drøyere en feks min favoritt Lovvers fra 2006. Dette her er lyden av hva jeg setter på når jeg vil at folk skal gå. Man kan spørre seg om hvorfor noen tar seg bryet med å gi ut disse skivene som er så lite tilgjengelig, og som alltid har høykvalitets omslag, visulet og fysisk? Men galskap høres sjelden så tøft ut som her!
Aids Wolf har hatt utgivelser på Lovepump United, Skin Graft Records, Blood of the Drash, Pasalymany Tapes, Kitty Play Records og sikkert noen til...

Elephant9

2010-03-04T16:10:00.002+01:00

Elephant9 har sluppet en ny plate og den er massiv. Det driver av gårde i et forrykende tempo og det er svært vanskelig å finne en hvilepuls underveis. Det er jazz, kraut, spacerock og lange improviserte elementer og de tre superinstrumentalistene gir full gass. Personlig synes jeg nok de er best på det som høres improvisert ut og hvor det nesten grenser til litt støyrock. Plata er ren instrumental, noe som nok kan virke negativt for enkelte. Det kan kanskje virke litt langdrygt i små øyeblikk, men kvaliteten på det musikalske og spillegleden på denne plata er lett å fascineres av. Lydbildet domineres av Rhodes, Hammond og andre analoge synther og plata er spilt inn live.

Rune Grammofon står oftest for høy kvalitet både når det gjelder det musikalske og det kunstneriske ved en plate og som vanlig er det Kim Hiorthøy som står for coverkunsten. Har vært så heldig å se dette bandet på scenen en gang tidlig i karrieren, men håper at en ny anledning snart dukker opp.
myspace.com/elephant9theband

Shining - Blackjazz

2010-03-04T16:08:00.003+01:00

Shining er et musikalsk beist i konstant utvikling og denne gangen er det aller mørkeste som har fått fotfeste. Dette er en hybrid av en plate og det er kanskje til og med en ny sjanger. Det er, heldigvis, i alle fall ikke jazzrock! De har nå forlatt Rune Grammofon etter en rekke meget gode utgivelser på den labelen.

Plata ”Blackjazz” er rett og slett et monster, et monster bygget opp av ekstremt komplekse komposisjoner og med en ryggrad av meget dyktige musikere. Det hele er rått, brutalt og til tider nesten voldelig i uttrykket. Store deler av plata er også en oppvisning i industriell villskap. Dette er så absolutt ikke en plate for sarte sjeler, men om du våger, så slipp deg løs. Galskap, glede, depresjon og aggresjon. En komplett plate, fra et komplett band! En heftig lytterunde…
myspace.com/shiningofficial

Ty Segall

2010-03-04T16:05:00.001+01:00

Ty Segall leverer fet garagerock på ”Lemons”. Dette er hans andre plate og kom i 2008, men sluppet på vinyl i 2009. Et ekte DIY – prosjekt, låtene er korte og kontante og det flørtes med 60-tallet. Lyden er overstyrt og vindskeiv og produksjonen skitten. Ty Segall er et enmannsband, men fyren er helt ekte vare. I den enorme oppblomstringen garagerocken hadde i forrige tiår, forsvant kanskje Segall i mengden. Alle låtene er ikke like gode og kvaliteten er noe ujevn, men det fortjener absolutt en lytt.

myspace.com/tysegall

Brian Eno

2010-03-04T16:03:00.003+01:00

Here Come the Warm Jets 1973
Brian Eno første soloalbum som kom ut i 1973, er vel det man kan kalle en 'art rock' klassiker. Med seg på ’Here Come The Warm Jets’ hadde han kolleger fra noen av bandene han var assosiert med på den tiden: alle hans Roxy Music kolleger (unntatt Brian Ferry), Robert Fripp med flere fra King Crimson og medlemmer fra Matching Mole. Rytmeseksjonen besto av bassisten Busta Cherry Jones (Talking Heads/Gang of Four) og trommeslageren Simon King fra Hawkwind. Eno er innom en rekke sjangere på den skiva, som skulle bli mye mer utbredt på slutten av tiåret den kom ut i. Han skifter uanstrengt fra proto-new wave, cheesy pop til mørke humoristiske låter som "Baby's on Fire". Et utrolig kreativt og fortsatt spenstig album. Tittelsporet høres ut som det har lagt grunnlaget for det senere undergroundsrock som feks på My Bloody Valentines Loveless.